Tilbake:


 

Story fra US-Modellbahn-Convention 2019

[15 oktober 2019]

Her er et sammendrag fra messa i Rodgau 12 og 13 oktober 2019, en drøy halvtimes tur med S-bahn fra Frankfurt am Main i Tyskland. Annet hvert år avholdes messa ved navn US-Modellbahn-Convention. Det er en messe både for private og kommersielle selgere, forhandlere og produsenter, med work shops og ikke minst mange flotte anlegg. Et anlegg vil aldri vises flere ganger her da de har mange å velge mellom. I motsetning til Norge er Tyskland virkelig et jernbaneland med mengder av MJ-interesserte. Og på messa kom de fra hele Europa, inklusive oss tre O'Norway'ere flyreisende fra Oslo og Østfold. Altså O'Norway for oss som bedriver O skala med amerikansk materiell. Her er diverse bilder tatt med enkelt mobilkamera så kvaliteten kunne vært bedre, men ...

.
Publiseringen av bildene er primært for internt bruk i O'Norway sammenheng, men velbekomme for alle andre MJ-interesserte.


Bilde 1. God klassisk design på Frankfurt Hauptbahnhof sin inngang til jernbanehallen. Ikke noe Bar code her nei. Og innenfor her blandt alle togsporene var det en kiosk med kjempeutvalg av tog og MJ-blader, hvilket kostet meg endel euro ekstra. 100 meter utenfor bodde vi på rimelig hotell med en meget MJ og jernbaneentusiast og fotograf i resepsjonen.


Bilde 2. Lørdagen ble innledet med en tur med veterantog fra Die Historische Eisenbahn Frankfurt trukket av en V 36 skiftelok med en Bier wagen, deretter en 3 akslet Umbauwagen og så to grønne boggi kupevogner. For å ikke komme for seint til messa kunne vi ikke bli med på hele turen. Det ble taxi til messa, som ellers tok oss ca 40 minutter reisetid med U-bahn fra Frankfurt Hauptbahnhof.


Bilde 3. For å begynne i det små. Her er et flott lite Z-skala anlegg ved navn Arkansas & Western bygd av Steffen List. Lokomotivene fungerte overraskende bra og det ble vist det minste trafikkspillet - i skala altså - som jeg hittil har sett.


Bilde 4.Det var flere veldig flotte dioramaer. Slitent utseende med nedtonede farger og masse detaljer.


Bilde 5. En i reisefølget bedriver også MJ i større skalaer enn O så her ble det prat. Han er med å bygge utendørs live steam i 5" og 7 1/4" skinnebredde på Sørumsand stasjon. Hadde en av lokene vært til salgs kunne vi få rimelig mye overvekt på hjemreisa i flyet ...


Bilde 6. Og anlegget som nok passet oss best var dette. Sunshine Valley fra Østerrike, et rundbane messeanlegg bygd av Christian Maier i O skala. Sjekk MIGL. Litt større enn mitt O skala messeanlegg. Lok, vogner, skinner og broer kom fra vår hovedleverandør Atlas O.


Bilde 7. Denne Pratt Truss-broa har jeg i byggesett og skal på en kommende modul.


Bilde 8. Love at first sight ! Jeg har to GP-38 lok som skal lakkes og dekaleres for DT&I (Detroit Toledo & Ironton) og en slik togslerke vil passe ypperlig inn i hva jeg planlegger av trafikkspill på anlegg.
En standard Atlas wide cupola caboose var reservert til å bli DT&I, men ikke ante jeg at denne DT&I streamline cupopla'en fra Overland fantes i modell. Prutet og kjøpt av Peter´s Lokschuppen (NB: Det er ulike antall vinduer på hver side, så den er korret!).


Bilde 9. Dekaler og korrekt lakk har jeg, og her er et bilde av hvordan den vil bli, troligvis med nr. 120 på siden.


Bilde 10. N Scale Works ved Mike Holly hadde work shop og smusset US N-skal vogner og lok. På oppdrag gjør han både det og lager dekaler, installerer DCC og produserer i 3D rålekre små N-skala signaler og annet.


Bilde 11. Hr et et annet flott diorama på utstillingen. Her "A coal loader for the Roakandee Mpountain RR" med forbilde fra virkeligheten. Det ble bygd tilbake i 1985 etter en artikkel i Model Railroader februar 1983, så bare let det opp i ditt hjemmebibliotek ..


Bilde 12. Alle som bedriver amerikansk MJ burde vite hvem dette er. En kjapp samtale med danske Pelle Søeborg, som har skrevet mange artikler i Model Railroader og har utgitt flere hefter via Kalmbach Publishing. En MJ-bygger i eliteklassen. Han har nok fått noe inspirasjon selv på messa, men har selv inspirert mengder av MJ-folk verden rundt.


Bilde 13. FEC, eller Florida East Coast var et svært HO anlegg primært bygd og eid av Sven Maiwald og sønn. De hadde et mannskap på opptil et dusin hjelpere. I prinsipppet en stor rundbane med med en mindre rundbane inni der hver langsiden var en yard, altså destinasjon til og fra. De kjørte lange moderne tog med container og bilterminaler.


Bilde 14. Et lite bilde fra messas største anlegg.


Bilde 15. Anlegget er i moderne tid, med containerterminaler, bilvognterminaler osv.


Bilde 16. CSX and predecessors er mitt valg innen US i O skala, og det favner mange av selskapene som kom med i CSX. Til venstre undertegnede i CSX T-skjorte som prater med Maiwald junior med FEC T-skjorte.


Bilde 17. Et tema vi pratet om er at CSX kjører ut fra Bone Walley nord i Florida heltog med kalk fra dinosaurusenes tid (derav Bone Valley) hvor vognslerka fraktes videre med FEC, som vist på bildet. Lange slake kurver, ikke noe Märklintog her, nei :-)


Bilde 18. Tyske H0fine var den eneste produsenten jeg spesifikt så etter på messa. De lager og selger endel Fremo-spesifikke saker. De stillte med eget N-skala anlegg som her vist.


Bilde 19. Et av produktene er 3D printede bordbein til moduler. Jeg handlet byggesett av polaritetstester for moduler, Loconet-tester, Fredi-lommer, innfelt dobbeltplugg-panel til kontrollere, dekalfjerner og fosforbronse og fjærbronse til bedring av strømopptak på lok osv.


Bilde 20. Fra Nederland kom Anita Decor med de flotteste håndbygde trær jeg har sett. De største nærmere 60 cm. høye dvs. passende til O skala. Men priset til 80 euro pr. stk. får det vente. Et MJ-anlegg trenger mange trær så det får heller bli mye selvbygging en gang i framtia.


Bilde 21. Et tysk anlegg basert på virkelighetens Kennecott Copper Mine Corporation. Fascinerende lok og vogner.


Bilde 22. Et annet tysk anlegg er Diamond Springs, 0n30. Smalspor med tømmer som hovedfrakt ...


Bilde 23. Og ikke minst gruvedrift i "mindre skala" :-)


Bilde 24. Mer smalspor men nå nederlandske Standard Oil Fields i skala H0n3. Det er det femte anlegget bygger René Paul stiller ut på denne messa.


Bilde 25. Tror flere av modellene er fra blackstone, men jeg er på hjemmebane her med digitalstyringa: nemlig Digitrax! Det bruker jo også Loconet bus, som i Fremo. Teknisk kan du bruke Digitrax fullt ut ved Fremokjøring, men Fremo krever egne Fredi håndkontrollere som får lagt inn en DCC adresse likt med det loket som skal kjøres.


v Bilde 26. Da vi er på smale spor kan vi gå ned til N skala og et anlegg ved navn Hoquiam, men her i normalspor. Et stort og flott N anlegg med lange tog.


Bilde 27. Her fra et av stasjonsområdene. Om man huket seg ned for å ta bilder fikk man med det store landskapet på veggen i bakgrunnen, som gikk hele anlegget rundt.


Bilde 28. Jeg ante ikke at man fikk US modeller i TT-skala ... Eller canadisk som tyske byggerne har som forbilde her.


Bilde 29. De er de som mener at TT 1:120 burde være den ideelle skalaen. Mindre plasskrevende enn HO og tilstrekkelig størrelse på lok og vogner. Her fra havna på anlegget.


Bilde 30. Inspirerende var sagverket her, med tømmer inn, og center beam cars ut med ferdige materialer bak en Alco S-2 switcher. Wood chip hoppers fylles med flis i bakgrunnen.


Bilde 31. Og så rosinen i pølsa for mange, det danske Golden Spike som det tok 6 år å bygge. Et av hovedønskene var å ha tog i flere høyder, derfor forlot man prinsippet om Fremo-kompabilitet.


Bilde 32. Den ene langsiden på det 17 meter lange anlegget var inspirert av Cajon Pass syd i California og Kingman Canyon i Arizona. Det var QR koder langs anlegget hvor man kunne få opp bilde fra virkeligheten og hva man så hadde modellert på anlegget.


Bilde 33. Motsatt side hadde som forbilde Vernon, et industriområde i Los Angeles. Her var det kjøring i fokus, men lite trafikkspill og switching. De kjørte laaaange tog, opptil 22 meter lange. Det kan nok de færreste gjøre på hjemmeanlegget sitt :-)


Bilde 34. "Santa Luisa yard" - Switching on Dual Gauge har fokus på skiner med både normal- og smalspor, bygd etter Fremo US-fine standard. Det er en endestasjon hvor varer lastes mellom smalspor og normalspor. Dette er en av mange anlegg fra Frankenmodell.


Bilde 35. En skjult yard, eller Schattenbahnhof, er "den store verden" utenfor anlegget, for ankommende og avgående tog. En hånddrevet svingskive gjør jobben godtn nok.


Bilde 36. Spor 1 med LGB-skinner er plasskrevende. Her føltes O skala som lite og fornuftig, men det er det vel delte meninger om ...


Bilde 37. Muligens er det flere rosiner i pølsa, men her er min favorittrosin. "The Fridge" fra Nederland. Bygd som et titteskap med muligheter for masse switching, skifting eller rangering, hvor man kan drive på i timesvis med å flytte vogner.


Bilde 38. Jeg var nysgjerrig på sporplanen og tegnet den opp sånn cirka. Klart inspirert av John Allens legendariske Time saver-anlegg.


Bilde 39. I hver ende kunne man kjøre ut til en yard beståendende av kassetter hvor alu-profiler var brukt som skinner slik at vogn og togslerker lett kunne flyttes og byttes fram og tilbake. Som man ser bruker man vognkort også til trafikkspillet her.


Bilde 40. Her fra den høyre delen av anlegget. Mye industri.


Bilde 41. Senterdelen av anlegget. Forbildet er fra Southern Pacific og Santa Fe. Epoke er 1980. Bygningen Arizona Cold Storage kalles bare The Fridge av de lokale beboere, derav navnet på anleget.


Bilde 42. Masse industri også på den venstre delen. Bak bygningene kan man kjøre ut til yard'en..


Bilde 43. Det var mange selgere til stede, men det ble flere stopp her. Her er noen av O skalamodellene far og sønn hadde til slags. Spesielt en C&O 2-6-6-6 Allegheny damper fra 3rd Rail fristet, men akkurat da var vi tomme for 1700 euro som var prisforlangende.... Derimot fikk de solgt en av oss en god del Atlas 40" containere.


Bilde 44. Bildet over viser jo heller dårlig hvordan en slik damper ser ut. Her er en Chesapeake & Ohio H-8 2-6-6-6 Allegheny damper, er en imponerende maskin, og en av flere Mallets på størrelse med Big Boy. C&O og andre brukte dem til kulltog i fjellområder på østkysten. To finnes idag bevart på museumer.


Bilde 45. Det ble noen sene middager etter messedagene i Frankfurt by. En tilfeldig reklamestolpe på fortauet ga meg nesten litt hjemlengsel ...

 

Noe nevnt, mye glemt ... Men - mer informasjon om anleggene med noen flere bilder finnes også her.

Alle bilder John Lillegård 2019 (aka Kleindorf).