Alle deltakere, hvilket vil si rundt 30 personer, samlet seg i auditoriet hvor Kai Solvei tok en gjennomgang av helgens aktiviteter. Veldig nyttig for en fersking som meg. Temaet var satt til august 1959 og materiellet skulle reflektere dette. |
Vanskelig å ta bilde av hele banen, men her vises mye. En sk. hurtigklokke vises midt på bildet. Den har justerbar hastighet og gikk her 6-7 ganger raskere enn normaltid, .
|
Man byttet på som TXP'er, og i den ene enden betjenes Solaasen av den ikke helt ukjente MJ'er Svein Sando.
|
Og i motsatt ende ble Centralstasjonen betjent av den ikke helt ukjente MJ'er Steinar Snøtun.
|
Og hans messingmodellkompanjong, Steinar Jeppestøl renser her lokhjul. Han anbefaler apotekets Heptan til dette.
|
Christer og Steinar J. sjekker ut Grimstad stasjon. Ikke alle stasjoner hadde stasjonsskilt som her, eller var navngitt. Det kunne gi problem når en fersking som meg fikk det travelt med kjøringen.
|
Her ser vi over svingskiva og litt av sporområdet til Grimstad. Tore Hjeltnes, eier av
Togbutikken har bygd disse modulene, som utvides med kaiområde. Han selger også byggesett til Fremo-moduler. Løp & kjøp !
|
Grimstad stasjon er "berre lækker" og du kan lese mer om The Grimstad Line gjennom linken. Den viser byggingen av stasjon og tilhørende bane. Alt er som forbildet, bare mindre ...
|
Grimstad igjen - men nå i framkant. Nå med fokus på lagring av vognkort for ankommende og avgående tog, stillverket samt en togfører som bruker Fremo sin standard håndkontroller som kalles FRED. Hvert lok i togspillet ble tildelt sin unike kontroller.
|
Og mellom vognene her ser vi TB-koppelet. I motsetning til andre koplinger synes det knapt, og man kjører med tilnærmet buffer mot buffer som i virkeligheten. For avkoppling brukes en pinne med magnet i enden.
|
Mange bruker tid å å smusse materiellet for mest mulig realisme. Ikke så her, ikke en gang lakk & maling. Jeg så ikke at vogna ble brukt, men jeg antar det er fra et byggesett fra S & S. Slike vogner gikk det mange av før.
|
Og en avsporing til fra dagens togkjøring, bokstavelig talt. Antar de samme Herrer står bak byggesettet til denne Type 21.207. En nydelig sak. Originalen er bevart for ettertiden.
|
Her ser vi en BM.87 foran Rise stasjon. Om man ser nærmere etter så er døra til godsavdelingen åpen, og inni er det fullt inventar og lys. I høyre del så man inn i venteværelset hvor en kar bestillte billett. Imponerende detaljert !
.
|
Her ser vi begge sporene ut fra Rise. Rise stasjon var her som i virkeligheten en forgreningsstasjon mot Grimstad, og nærmeste spor var mot Centralstasjonen. I virkeligheten - mot Arendal.
|
I motsatt ende av Rise stasjon står en Di.2 på svingskiva, klar for skifting. Her venter det last for ankommende godstog. I bakgrunnen krysser to tog på stasjonsområdet.
|
I motsetning til gamle dagers Märklin-anlegg så har ikke Fremo-standarden kurvatur som omtrent knekker togstammer i svingene. Slak kurveradie gir realisme men krever selvfølgelig mye plass. Derfor bygging av moduler og innleide store lokaler - som samler mange entusiaster. |
"Far leser avisen mens mor lager mat" stod det i leseboka på folkeskolen da jeg var ung - en gang i forrige årtusen. I disse tider er det far som kjører modelltog mens mor henger opp klær. Beviset sees her. Aaaah ... det er godt å være mann. Ikke sant karer? 
|
Mens andre husmødre fordriver tiden med grisepassing. Borte bra, hjemme best, sies det. Men det gjaldt ikke denne helga. Ikke for karfolket iallefall ...
|
På Paalsrud stasjon ser vi en travel TXP ved navn Truls Slevigen, også kjent som MJ-Bladets redaktør, i aksjon. En Superline Type 26 damper skifter ut vogner.
|
I enden av Paalsrud stasjon står det en traktorstall. At skiftetraktorer er mindre enn vanlige diesellok synes tydlig her sammen med en Di.2. Slike staller finnes det fortsatt flere av på stasjoner hvor det var mye vognskifting eller kipptogkjøring.
|
Knut studerer Thorshaug stasjon. Smalspor er hans hovedinteresse, og moduler kommer både i HO 750 mm. og N i 1067 mm. Cap-spor. Les i hans blogg om dette.
|
Bildet sett fra enden av Thorshsaug stasjon. Asgeir er TXP.
|
Her kommer dampen mot Thorshaug hvor den passerer Skaarer Mølle. Ikke mange vogner i denne slerka, eller holder den på med skifting av vogner?
|
Mellom Grimstad og Froland stasjon ligger Fossum. Hit kom tømmer også fra Sverige. Temaet var faktisk grenseoverskridene trafikk hvor endel tog kom fra og gikk til Sverige. Tror Fossum produserte huntonitt eller masonitt. Uansett var det mye trafikk hit.
|
Her ser vi persontog fra Thorshaug venter på innkjør til Isaker stasjon, som her var en forgreningsstasjon. Først må et hurtigtog kjøre ut derfra og videre mot destinasjon Solaasen før grønt signal for innkjør kommer.
|
Isaker stasjon er bygd opp med Skreia som forbilde, men her brukes den som gjennomgående stasjon med forgreningsspor. Håndlagt spor i Code 55 er ikke dagligdags, men alle hjul klarte den lave skinneprofilen greit. I nøden måtte et danskt MT-lok brukes som skiftemaskin. Tror de originalt har Maybach dieselmotor, og med lyddekoder med flott lyd ga den liv på stasjonen.
|
En grønn Di.3'er med godsslerke på vei inn mot Isaker stasjon. Hesjestaurene er tidsriktige og gir nostalgiske minner om svundne tiders gårdsferier. Som sådan kan man si at slike anlegg er kulturhistoriske formidlere.
|
Tiden er 1959. Noen få år senere sang Ike & Tina Turner "River deep, mountain high" inn på listetoppene. Tvilsomt om de ble inspirert av dette, men flott er det likevel ...
|
Blingsfoss stasjon har både normalspor og er endestasjon for smalsporbanen. Her ser vi lasterampe med kran for å flytte gods mellom vogner av forskjellig sporvidde.
|
Her ser vi dens endestasjon motsatt side. Det ble kjørt med UHB-materiell og godset var primært tømmer, men det gikk også passasjertog, eller helst blandet tog.
|
TXP på Nittedal stasjon klarerer togordre via det interne telefonsystemet mellom alle betjente stasjoner. Det å lage virkelige stasjoner i modell gir hele spillet mer realisme, samt at det er ekstra moro å studere hvordan stajonene så ut før. Nå "oppgraderes" jo mange til å likne bussterminaler med asfalt og betong 
|
Et detaljstudie. Spor på vei ut fra, eller inn til, alt etter som - Nittedal stasjon. Slik kan det gjøres ! Men det går an å stille med mindre detaljerte moduler også, så la ikke prestasjonsangst hindre deg i å bli Fremo'ist !
|
Etter at kjøringen var overstått lørdagskvelden ble det diskusjon. Hva fungerte, hva kunne forbedres? Og om tidsepoker. Fram til 1970 gir best godstrafikk. I dag kjøres det stort sett heltog, og heller ikke på alle banestrekninger. Men hva med 80- og 90-tallet osv.? Her finnes det jo mer ferdigprodusert materiell.
|
Alt har sin ende, og her demonteres moduler. Platene som festes i endene gir mulighet for stabling av flere moduler samt beskytter disse.
Det var mye annet også som fortjente omtale og bilder her, men det får vi ha tilgode til neste gang, for det håper jeg det blir!
|
