Fremo for Dummies ...
[12.11.2010]
| Fremo for Dummies ...
Om du leter i en bokhandel etter denne boka søker du forgjeves. Den og dens innhold finnes kun i ett digitalt eksemplar, på denne side.
Fremo-aktiviteter har jeg både hørt og lest litt om lenge, men hva går det egentlig ut på? Jeg må innrømme at jeg inntil nylig har følt meg som en dumming når det gjelder dette. Og jeg er, eller var, kanskje ikke alene om det ... ? Derfor samlet jeg sammen en liten oversikt for meg selv, som jeg av mitt gode hjerte  her deler vederlagsfritt med et ukjent publikum.
For de fleste vil MJ-hobbyen lett bli en usosial greie (bare spør hustruen ...) hvor man gjemmer seg bort og pusler med sitt. Det å kjøre med moduler gjør dette til en sosial hobby hvor man må møtes for å få det til (men hustruen, hun synes nok fortsatt du er usosial ...). Verdt å tenke på er at man kan også kombinere sitt eget anlegg hjemme med tilkoplede Fremo-moduler, om man kan tilrettelegge for det.
|
|
Fremo, som er en forkortelse for "Freundeskreises Europäischer Modellbahner" - FREMO e. V., er en internasjonal standard for modulbasert MJ-kjøring, med endel lokale tilpasninger primært på materiell og kopplingssiden. De ble stiftet i Tyskland i 1981 og har godt over 1000 medlemmer i 15 europeiske land. På denne hovedsiden kan du velge visning mellom flere språk, så ta en titt.
Fremo Norge sin hovedside finner du her. I tillegg anbefales
forumet på MJF sine foumsider.
|
|
Her ser vi det viktigste i Fremo-standarden og for andre modulstandarder også, enden på en modul, eller seksjon om man vil. Når enden er god ... Og her må alt passe eksakt mot neste modul, også vertikalt. Det avlange hullet er for håndtering samt ledningsstrekk. De avtakbare benene kan justeres litt opp og ned slik at høyden til skinnetopp er akkurat 130 cm. Standard bredde er 50 cm. Lengdene derimot kan variere mye, men håndterbart bør det være. Bygger man selv en stasjon eller et sporområde vil denne gjerne bestå av flere moduler hvor sporene kun i ytterender følger standarden.
Byggesett til modulskrog selges bla. av
Togbutikken og Skaarerbanens Venner. Eller man bruke modulstandardens tegninger og lager alt selv.
|
|
Det elektriske ledningsnettet er spesielt på gjennomkjøringsmoduler ganske enkelt. 2 ledninger med standariserte kontakter i hver ende. Her ser vi under at det fra disse gjennomgående ledningene er koplet videre for mating av skinnestrøm. Det digitale system gjør dette mye enklere enn om det hadde vært analog styring. Tilkopling skjer med
Loconet-bus systemet som brukes bla. av Digitrax og Uhlenbrock. Denne
Fremo-linken vil gi deg mer info. om dette på dansk.
|
|
Her ser vi TB-koppelet, eller trådkoppelet. Det har sin opprinnelse i Sverige fra 80-tallet. Ikke alle modulbyggere og arrangører bruker dette. Fremo i Tyskland brukes Fleischmanns A koppel, og i Rogalandsområdet brukes vanlig koppel. TB-koppelets fordeler er at man kjøer buffer mot buffer uten klumpete forbindelser mellom vognene. Med den relativt slake kurvaturen som brukes går det fint å skyve vogner også. Til avkopling brukes en pinne med en liten magnet i enden. Bakdelen er spesielt på hjemmeanlegg med krappere kurver som krever større avstand vogner imellom, og kronglete ved bruk av kontaktledninger og skjulte togmagasin.
|
|
Lokomotiver har ikke kr k, men i prinsippet bare en tråd tvers over bufferene som vognkroker hekter seg på. De synes så vidt på bildet her. Det vil si at man kan feste en slik over bufferene på våre dyre Superline-modeller og bruke dem i trafikkspillet! Men, det kreves at alle lok er digitaliserte og har fått sitt unike loknummer registrert. Til trafikkspillet tildeles hvert lok sin egen håndkontroller av typen FRED (Fremos Einfacher Drehregler)
som er en Fremo-standardtype håndkontroller.
Her ser vi to scratchbygde Type 18 damplok samt en Superline Type 31.430 bakerst.
Merk at man kan stille på Fremo-treff uten rullende materiell også, og for min del på første treff uten noen ting annet enn interesse. Men, deltakelse må avtales på forhånd.
|
|
På dette treffet var det en stor bane med endestasjon i hver ende som også fungerte som togmagasin. I tillegg var det 2 sidebaner også. Centralstasjonen som lå i den ene enden hadde 7 spor med svingskive i enden for å tørne lok rundt, og ut og innkjørsignaler. Til venstre ser vi telefonliste med numre til de andre stasjonene. Txp'ene ringer hverandre opp og kontrollerer at tog kan kjøre, og at de er ankommet. Til dette bruk er det lagd et eget telefonsystem. Skjemaet i midten er tabell for alle avgående og ankommende tog, med tognumre, hvor de skal, rutetider, hvilke spor togene skal i for respektive stasjoner, endestasjoner osv. Til høyre er det en grafisk ruteplan for alle tog.
Til kjøringen er det satt opp lett synlige klokker. Disse styres elektronisk til vanligvis å gå 6-7 ganger raskere enn ordinær tid, slik at togrutene med sine relativt korte kjørestrekk virker lengre. Tiden kan også stoppes eller justeres ved behov.
|
|
I disse tider skal vi jo gjerne underholdes i hjel. Enten passivt foran TV-skjermen, eller litt mer aktivt med spill foran dataskjermen. Dette togspillet fordrer mye mer innsats. Her skal nemlig virkeligheten simuleres. Alle tog og vogner er med fordi de har et oppdrag, enten frakte mennesker eller gods. Passasjertog kan gå i faste togstammer fra en ende til en annen gjerne med stopp underveis. Gods skal fraktes fra et sted til et annet, og vognene brukes til nye oppdrag. Åpne vogner som tømmervogner returnerer ofte tomme tilbake for mer last. Godstog settes gjerne sammen med vogner til forskjellige destinasjoner, og kan skiftes inn og ut underveis. Alt dette planlegges i god tid før Fremo-treffene. Togførere får kjøreoppdrag med beskrivelse av hvilket materiell som skal kjøre, med rutetabeller med kryssinger, stopp for vognhåndtering med mere. Ved siden av vognenen ser vi her vognkort som følger med hver vogn og avleveres sammen med vogna.
|
|
Den vanligste måten å lagre moduler på en trygg måte på, er å skru på endelplater slik at flere moduler kan håndteres samtidig. Selv med kun en modul vil endeplatene beskytte spesielt ved transport, men også ved lagring. Om modulenes overside planlegges godt på forhånd kan de tilpasses slik at de kan settes mot hverandre, og kanskje delvis utfylle hverandre. Slik kan man spare plass. Vi byfolket disponerer jo sjelden tomme låver på landet for lagring ...
... og om du ikke allerede har sett det så har jeg en reportasje med mye bilder fra Fremo-treffet Gardermoen i november 2010 på disse sider.
|
| |
Noen andre standarder:
|
Merk at dette ikke er en komplett Fremo-oversikt, og som forfattet av en "Dummy"
kan den inneholde feil. Derfor kan denne side bli oppdatert etterhvert.
|
|