| Atter en gang skulle det arrangeres 3 dagers romjulstreff med kjøring på medbrakte moduler. Som forrige gang så samlet O'Norway-menigheten seg i leide lokaler i Østfold. Og jeg ville nå være moduldeltaker og ikke bare "gjest". 2 skrog til moduler var ferdigbygget, men skinner ... ? Alle barnefamilier har det MEGET travelt i juleinnspurten, og det gjaldt meg også.
Jeg skal ikke skrive hva kona mente da jeg stort sett konsentrerte meg om romjulsforberdelsene med å bygge sporveksler, planlegge sporplan og legge spor og elektrisk både før og etter at klokkene kimet jula inn. Mer om mine moduler kommer i en senere artikkel, men slik så den ene ut uka før jualften.
|
|
Temaet for anlegget liknet fjorårets. En dobbeltsporet rundbane hvor det var mulig å få kjørt lange tog som er typisk for amerikansk jernbane, og med en branchline som ga mye aktivitet for skifting av vogner, eller switching som det heter. Vi har nok et stykke igjen for å kjøre punkt til punktbane med lange nok kjørestrekker. Til det trengs enda flere moduler, og gjerne flere aktive deltakere. De fleste av oss har allerede flere moduler på gang. Som forrige gang var dette kun for den indre kjerne og ikke åpent, eller annonsert for publikum. Men jungeltelegrafen hadde nådd andre MJ'ere som kom på besøk og flere av dem syntes dette var verdt å vurdere.
|
|
Lokførerne ble tildelt kjøreoppdrag i form av lister for hvilke godsvogner som skulle hvor, og det tok vesentlig lengre tid enn antatt for å utføre alt skiftearbeidet. Det er dette som jeg synes er mest moro og interessant, og ga skikkelig mersmak. Etter at godstog var skiftet sammen skulle de "videre" hvilket i praksis ble noen runder på yttre banen før kjøring på den indre, hvoretter det ble stopp på ene langsiden. I fortsatt mangel på en Yard dvs. skiftetomt, ble ankommende vogner tatt av og nye satt på her. Yard'en som vi brukte var faktisk dette bordet. Primitivt MJ-messig sett, men det fungerte. Men neste gang, da ...
Her sees også kjøreoppdragslister nederst til venstre.
|
|
Som nevnt ble jeg knapt helt ferdig med mine moduler før treffet så omlegging av sporvekslene ble gjort på en heller primitv måte, men det fungerte. På høyre side en selvbygget veksel til senere bruk. Det midtre sporet er Micro Engineering code 125 fleksiskinne. Høyre spor er Peco code 124, som har for stor svilleavstand i forhold til amerkansk standard, og ligger der i vente på å bli byttet ut med flere Micro Engineering skinner som fortsatt var på vei med juleposten. Det å legge sporene selv festet med skinnespiker i svillene er kurant ifølge de andre som gjør det. Med tanke på min knapt eksisterende fritid får det heller være ...
|
|
Her er et bilde av andre som tok bilder ! Den hitterste modulen min har temporær sporlegging med Peco-skinner og en Peco-veksel på høyre side. Den ble testkjørt før treffet og fungerte bra, men koplet sammen med andre - full kortslutning i det digitale systemet. Den var ikke DCC-kompatibel, nei. Men en isolering av hjertestykket ordnet den biffen. Jeg holder på å lage tre sporveksler som skal brukes her, bla. en Y-veksel som erstatter det framre sporet med to. Ideen til hva slags type industri som skal på disse modulene brygget jeg fram etter en øl eller tre ... 
|
|
Rusler vi nedover i sporet ovenfra her fra Modelltog.net sine moduler kommer vi rett inn på Modelltog.no sin modul som vises nærmest her. Her er progresjonen større og flere bygninger er ferdigbygget og andre under bygging. Mye selvbygd spor bl.a. med treskinne for smalsporlok også. Midt Vesten er full av interchanges for utveksling av godsvogner og crossings hvor sporene til forskjellige selskap krysser hverandre i alle vinkler, slik som her. Han har allerede flere andre moduler under bygging som skal brukes sammen med denne. Også trønderne har nå kommet igang med bygging av moduler, så snart trengs mere plass for kjøretreffene.
|
|
Muligens synes du disse modulene ser litt nakne ut, men det finnes de med ferdig landskap på også som denne her! Så langt må det innrømmes at man har vektlagt det å få kjøre først, så får detaljer komme etterhvert. Som du ser må ikke modulene nødvendigvis være så store for å brukes, om du måtte ha liten lagringsplass. Som for de fleste MJ'ere så brukes mesteparten av tiden på bygging og ikke kjøring. Med slike treff som det kan bli flere av i året kan det bli en god del kjøring likevel. "Billetten" inn er egne moduler og/eller togmateriell.
|
|
NMRA har lagd slike "Gauges" for flere skalaer og de er gull verdt for å justere inn hjul og skinner, sjekk av frittroms profil og annet. Med tanke på moduler med tunnell var jeg nysgjerrig på om disse Gunderson double stacking-vognene kunne passere. Og det kan de. Som man ser har man en annen høydeprofil i USA enn her. Nå er vel antall tunneller der borte forsvinnende få pr. km. enn her hjemme på, eller i, berget, så jeg tviler på at 2 containere i høyden blir vanlig på norske godstog med det første. Ved økt trafikkmengde er nok lengre krysningspor en billigere løsning.
|
| Forskjellige treffdeltakere har sine favoritter blandt alle de selskapene som gjennom tidens løp har rullet omkring i Nord Amerika. Union Pacific som trafikkerte fra Chicago og vestover er en av de mest kjente selskapene. Her sees en "consist" på fire lok. På film har jeg sett opptil ti lok foran godstog. I New Mexico lå vi en gang lenge jamsides med et med åtte lok. Rått!
Treffet var alkoholfritt med unntak av denne Alco'en her da :- ) En Alco C-630 (Century-serie, 6 aksler, 3000 hk.) med etterkjøler på taket. Disse ble kallt elefanter og var de sterkeste når de kom midt på seksti-tallet. Ved pådrag kunne en Alco-motor produsere svart eksos nesten like tjukk som fra et damplok. Miljøvennlig? Nei ! Alco (nedlagt 1969) var en tidligere storprodusent av damplok så det var vel tradisjon?
|
|
Modelltog.no hadde tatt med et annet prosjekt for uttesting. Et Heljan MY-lok kjøpt til redusert pris hadde blitt endret og lakkert om til en Di.3. Takoverbygg, boggisider, dekaler og annet kom fra Agder Modell Teknikk. Sjekk den hjemmesiden som inneholder mye annet for stor skala også. Di.3 loket er forøvrig digitalisert med en lyddekoder med høyttaler fra MRC til US $ 69 og fungerte som det burde. Man kan bygge seg 6-7 slike til samme pris som for en NMJ Superline i samme skala.
|
|
Modulstandarden for O'Norway bygger på at alt er digitalisert. Valget er som bildet viser NCE hvor importøren Knuts Maskinservice i Horten er en god ressurs. DCC gir enkel sammenkopling av moduler med kraftige gjennomgående ledninger. Et Atlas-lok som oftest er utstyrt med to motorer kan dra opptil 6 ampere ved "stalling". Om du i teorien skulle klare å låse hjulene på ex. seks lok i consist mørklegger du nesten nabolaget  Bruk av 10 ampere boostere holder i massevis til hovedbanen, og ved switching med ett lok en ampere eller to. Ved dette treffet var det maks. 5 samtidige lokførere, som man ser av bildet.
|
|
Og hvor gjemmer man så det elektriske? Jo, innunder modulskroget. Her vises både booster, tilkopling av kontroller mot sideveggen, kobling av ledninger og en Tortoise switchmaskin skimtes også oppi hjørnet her. En skikkelig sikringsboks fra Biltema er en rimelig og smart investering. Det kan spare dyrt utstyr og gjør det også lettere å lokalisere elektriske feil som måtte oppstå.
|
|
Peer hadde fått ferdig enda en modul, ett dobbeltkryss noe som slett ikke er uvanlig "over there" og spesielt i Midt Vesten. Alle spor med kryss er håndbygde og det fungerte utmerket selv med togslerker som var lange nok til at første lok nesten luktet i rompa på vogna bakerst i sitt eget tog. Det å lage moduler som koples til rundbane krever planlegging og tilpasning. Det å lage moduler hvor man kan kjøre kryssende trafikk krever nøyaktig tilpasning. Planene er der. Det er jo mye enklere å lage moduler som kan fortsette inntil de stopper i en endestasjon. Da kan de fleste lengder og kurvaturer brukes om hverandre med litt planlegging.
|
|
Krysset var signalstyrt og tilsammen åtte ikke helt billige Atlas-signaler tok seg av kryssende trafikk. Antall signalpærer og mønstre er større og mer komplekse enn her hjemme, og dette tok tid å lære seg.
Her vises panelet for signallysene. Altså tre til fire brytere for hvert signal. Det spørs om det ikke kreves en "signal tower man" bare til å styre et slikt kryss etterhvert. Et blikk på undersiden av plata gjør at iallefall jeg ligger unna slike prosjekter de nærmeste årene! Mengder av ledninger, koplinger og ditto loddinger og tilhørende elektronikk.
|
|
Og vi runder av med litt historie for oss som var født i et helt annet årtusen enn dette. Treffet holdt til nær Østfoldbanen, kjent fra gamle dager med dårlig standard hvor det stadig var forsinkelser ofte grunnet kjøreledninger som falt ned, og annet tullball. En som skrev krasse og ironiske epistler om dette, stadig plaget av disse forsinkelsene på vei til sin arbeidsplass i Aftenposten, var journalisten "Knuppers". Mindre kjent var det vel at han også er togentusiast. Her står han og beundrer kameraten Modelltog.no sin modul.
|
)